Tegnere i Arbeidermagasinet/Magasinet for alle (1927–1970)

Originale tegninger og et stort utvalg av magasinene

Gjennom utstillingen i Avistegnernes Hus i Drøbak ønsker vi å presentere Magasinet med fokus på bladets tegnere gjennom utstilte blader og originale illustrasjoner. Det legges særlig vekt på mellomkrigstiden da bladet hadde sin mest spennende periode med stort opplag og høy kvalitet. For kunst- og kulturinteresserte vil et dykk ned i Magasinets gjemmer være av interesse. Kanskje burde flere av tegnerne få en større plass i norsk kunsthistorie?

Arbeider-Magasinet – Magasinet for alle
Arbeider-Magasinet var et særegent fenomen i norsk presse som med en radikal profil ønsket å underholde, fremme folkeopplysning og være et norsk alternativ til utenlandsk «smusslitteratur».  Bladet kom ut med sitt første nummer 23. november 1927. Det første året kom det tre numre, deretter hver fjortende dag, og fra 1929 ble det et ukeblad. Arbeidermagasinets mest vitale periode var i mellomkrigstiden, men bladet klarte å holde seg flytende fram til 1970.

Bak utgivelsen stod i første rekke journalisten og forfatteren Otto Luihn, som også ble den første redaktøren av bladet. I alt var det fire unge sosialister, som med en startkapital på 300 kr, dannet A/S Arbeider-Magasinet.  De var fastere eller løsere tilknyttet arbeiderbevegelsen/NKP. Med på laget hadde Otto Luihn, Birger Madsen, Auden Th. Baastad og Oddvar Larsen (senere Lamer). Fra første nummer deltok dessuten tegneren Bjarne Restan, som også tok seg av den typografiske utformingen av bladet.

Når vi utgir et magasin som har fått navnet Arbeidermagasinet, skriver redaksjonen, er det for å virkeliggjøre en tanke som lenge har vært næret og drøftet innenfor forskjellige arbeiderkretse, om å få et underholdningsmagasin for det arbeidende folk på land og i by.

Et raskt voksende nett av kommisjonærer sørget for spredning av bladet i lokalsamfunn og på arbeidsplasser. Det første nummeret hadde et opplag på 20 000 eks., i 1932 var opplaget 70 000 og steg til 100 000 før krigen. I 1945 nådde man toppen med 140 000 eksemplarer. Overskuddet ble brukt til å realisere utgivelsen av det store løftet, seksbindsverket «Arbeidernes leksikon».

Magasinet ble lest på omgang blant folk, noe Alf Prøysen kan fortelle om fra sin oppvekst. Senere ble han en de mange fra «folkedypet» som fikk publisert dikt og noveller i Magasinet. Med Nils Johan Rud som redaksjonssekretær fra 1932 og senere redaktør hadde både forfattere og illustratører fått en interessert og god støttespiller. «Alle» skrev i Magasinet. Arthur Omre, Aksel Sandemose, Arne Paasche Aasen, Ingeborg Refling Hagen, Åsta Holth, Sigrid Undset, Johan Borgen, Cora Sandel, Alf Prøysen, Johan Falkberget, Tor Jonsson, John Giæver, Inger Hagerup og Kristian Elster for å nevne noen.

Arbeider-Magasinet hørte til på venstresiden og var radikalt uten å være partipolitisk. Det satset på norsk illustrasjonskunst og litteratur som skildret vanlige folks liv, men også historiske artikler om arbeidskamper og aktuelle internasjonale temaer. Ellers var naturskildringer, populærvitenskaplig stoff, reiseberetninger, tegneserier, spørrespalter og ikke minst romanføljetonger som Theodor Dreisers «En amerikansk tragedie» og «Drift» av Fredrik Parelius populært lesestoff.  Journalisten og forfatteren Trygve Hjorth Johansens reisebrev fra Tyskland  «De brente bøkers bibliotek» og  «Den nazistiske terror» i 1936 varslet om katastrofen som skulle komme. Han skrev forøvrig teksten til tegneserien «Den evige ilds land» som Tore Deinboll illustrerte. Andre populære tegneserier var «Jens von Bustenskjold» av Sigurd Lybeck med tegninger av Anders Bjørgaard,  «Reisen til Ken» av Christian Haugen og Arent Christensen og Bjarne Restans «Sjur Sjursen vil bli kapitalist» som Otto Luihn skrev teksten til de første årene. Senere overtok Restan også den oppgaven.

Magasinets tegnere hadde gjerne sin bakgrunn fra Tegneskolen og Kunstakademiet. Men unntaket var Bjarne Restan som helt og holdent var selvlært. «Med sine hundretusener tusjpennestreker var han i årene 1927-1963 vært Magasinets medarbeider nr 1,» skrev Nils Johan Rud. Av andre tegnere og bildende kunstnere som i kortere og lengre tid illustrerte artikler, noveller og romaner og dermed bidro til å gi Magasinet dets umistelige særpreg i norsk ukepresse må nevnes:  Tore Deinboll, Borghild Rud, Trygve Mosebekk, Per Torp, Alf Andersen, Edvarda Lie, Anders Bjørgaard, Olav Mosebekk, Kaare Espolin Johnson, Pedro (Salo Grenning), Omar Andréen, Hans Normann Dahl, Dagfinn Bakke, Audun Hetland, Thore Hansen, Øivind Hansen, Tore Bernitz Pedersen, Odd Børretzen, Trond Botnen, Kjell Aukrust, Rolf Graff, Espen Grøgaard, Egil Torin Næsheim, Ryszard Warsinski og Johan P Fongen.

Med sine fremragende illustrasjoner gjorde de sitt til at bladet hadde et offensivt og moderne preg i sine glansdager og et kunstnerisk kvalitetstempel til siste slutt.

Velkommen til utstillingsåpning i Avistegnernes hus, Drøbak –
Lørdag 5. mars kl. 14:00.

Åpning ved Hans Normann Dahl og Maria Prestø.

KÅSERI-OMVISNING I UTSTILLINGEN
Søndag 6. mars kl 14:00 vil Kari Mona Rud Prestø vise rundt i utstillingen og fortelle om moren, Borghild Rud, som Magasintegner.

 

Read also here http://www.avistegnerneshus.no/utstillinger/index.html#arbeidermagasinet

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s